Isabl.blogg.no

En av Norges minst leste blogger!

Jeg er så jævlig lei av å holde det hemmelig

  • Publisert: 29.03.2017, 13:39
  • Kategori: Blogg
  • Det er nesten trist å skrive det her, men jeg klarer nesten ikke huske at det ikke har vært et eller annet press rundt kroppen vår. Det fordømte kroppspresset! Ikke at presset om å være perfekt og slank påvirker meg særlig mye, for problemet mitt er snarere tvert imot faktisk. 


    Jeg tenkte jeg skulle dele en av mine svakheter. Altså, vekta mi. De kiloene på kroppen min som jeg går rundt og bærer på til enhver tid. Kiloer som for andre kanskje er et mål, men som nesten har dratt meg til vannvidd. De både er, og har vært et problem for meg helt siden jeg var liten. Jeg har alltid vært mager, og la meg understreke akkurat den setninga der - for da mener jeg virkelig alltid. Nesten sikker på at mamma fødte en flis omtrent.

    Vi leser artikler om hvordan vi kan slanke oss, og hvilke kcal man skal spise og ikke spise for å oppnå en slags "drømmekropp". Det å være tjukk og fyldig er nesten på en måte mindre akseptert for samfunnet. For det er hele tiden et press som bygges opp mot å være slank.

    Jeg har på ingen måte ønsket å være tynn og mager noen gang, og det kan kanskje virke litt rart for andre - men for meg har det som sagt vært en problemstilling i mange år. Problemet er og var at jeg spiste som en hest, men aldri la på meg noen kilo. Forbrenninga mi er og var rett og slett ganske bra. Nesten for bra!

    Meninga med dette innlegget er at jeg ønsker at folk skal tenke litt på hva de sier til andre. Husker dere de typiske quotsa vi fikk prenta inn i hodet da vi var mindre? Sånn som at "vær mot andre som du vil den andre skal være mot deg"? Eller "har du ikke noe fint å si så la vær"? Poenget er at mennesker bør veie sine ord. Ihvertfall når det kommer til vekt.


    "Stankelbein" & "langbein"

    Grunnen til at jeg velger å nevne det er fordi det på en måte er mindre akseptert å ha et problem med vekta om man allerede er tynn. Jeg har fått høre myye rart opp igjennom som har påvirket meg og tankene mine ganske mye. Jeg har blant annet blitt kalt stankelbein og langbein, fått spørsmål om jeg har hatt anoreksi, og fått blikk som har skjært gjennom huden på meg omtrent.

    "Åh, du er så tynn, Isabelle", "nå har du blitt veldig tynn", "skal du ikke ta deg noe mat?", "spis litt til, du". osv osv. Spørsmålet mitt er hvorfor det er greit? Tror du ikke det sårer like mye som det ville gjort for en annen som var kategorisert som tjukk? 

    Hadde noen sagt "åh, du er så tjukk, Isabelle" eller "spis litt mindre, du", så hadde det plutselig hatt en annen betydning. Jeg er nesten sikker på at noen andre i tillegg hadde grepet inn og reagert. Grunnen til at jeg velger å nevne det er fordi det på en måte er mindre akseptert å ha et problem med vekta om man allerede er tynn.

    Hvorfor sier man sånn i det hele tatt? Det er det jeg mener med å veie sine ord, og nå slenger jeg ved en klisjé-quote til: "You never know what someone else is going through. Be kind. Always". Hvorfor er det akseptert å fortelle mennesker som er tynne, at de er tynne. Eller tjukke at de er tjukke? Man har null anelse om den personen sliter med nettopp det du skal si. Derfor syns jeg hele opplegget er irriterende og frustrerende på samme tid - for det gjør vondt. Er det noe jeg er fullstendig klar over, så er det vekta mi. Så slutt å vær så "obvious" fremover. Tenk over hva du er i ferd med å snakke om, for personen du har tenkt til å fortelle det til er mest sannsynlig well aware. Sånn, da var det er sagt. 


    //Tumblr.com<3

    Disclaimer: Jeg skriver på ingen måte dette innlegget for at noen skal syns synd på meg og/eller min situasjon. Det er rett og slett bare en tanke jeg har irritert meg over - som jeg valgte å dele offentlig. Jeg har heller ingen spiseforstyrrelse, men det å ha/eller ha hatt et problem er vondt uansett om det er fra fortid eller nåtid. Det gjør faktisk vondt i mer eller mindre grad - så vær snill med andre, og ikke minst med deg selv! Ta kontakt med de som kan hjelpe deg med det du sliter med og ikke klarer å helt håndtere på egenhånd. https://www.soschat.no/ er et anonymt chatte-sted du eventuelt kan benytte, om du ikke liker å ringe eller prate med noen via tlf. Eller så er nummeret 22 40 00 40. Du er verdifull uansett hvilken form du er i din helhet, og det viktigste er å være, eller bli fornøyd med den du er.

    Ha en fin dag videre!!

    Klemmer<3

  • Publisert: 29.03.2017, 13:39
  • Kategori: Blogg
  • 2 kommentarer
  • 2 kommentarer

    TINANNA

    29.03.2017 kl.15:10

    Helt enig i det du skriver <3 Det går begge veier, og det er dumt at det bare er den ene siden av saken det fokuseres på!

    Isabelle Nathalie

    29.03.2017 kl.15:22

    TINANNA: Ja, helt sant! Burde ikke være sånn i det heletatt... <3

    Skriv en ny kommentar

    hits