Isabl.blogg.no

En av Norges minst leste blogger!

Trodde ALDRI jeg skulle bli vant til det

  • Publisert: 23.05.2017, 23:03
  • Kategori: Blogg
  • Det her kommer definitivt til å handle om studiet jeg går på, og komfortssonen min som har blitt tøyd ganske langt hittil. Det er for eksempel helt normalt for meg og eventuelt tørke opp diaré eller håndtere oppkast, urin og avføring for så at jeg går rett til frokost, middag eller kveldsmat for å spise. Det har aldri vært helt hverdagskost tidligere for å si det sånn - men som sykepleierstudent får man oppleve ganske mange intime og uvante situasjoner. 

    Noen ganger føler jeg at jeg lever et dobbelt liv. Et som sykepleierstudent, og et som "sivil", og grunnen til at jeg mener det er fordi man møter på mange situasjoner som gir inntrykk på jobb eller i praksis, mens når man kommer hjem har man et helt "vanlig" liv igjen. Skal innrømme at det (del)ansvaret jeg har hatt for andre har vært spennende - men også litt skummelt. Livet går liksom sin gang for alle, og det er så klart varierende hva slags utfall man får - men som sykepleierstudent har jeg virkelig fått testa grensene mine på godt og vondt når det kommer til blant annet sykdommer og død. Spesielt død, kanskje.

    Praksisen åpna på en måte "nye" øyne for meg, og jeg trodde liksom aldri at jeg skulle kunne se døden foran meg. Hvis du skjønner? Føltes liksom som at døden fikk et ansikt, bare at det ikke var skummelt i det hele tatt. Det var egentlig bare fredfullt og fint! Jeg trodde heller aldri jeg skulle bli "vant" til å sette injeksjoner heller for eksempel. Det er jo noe jeg aldri har tenkt over at skulle være nødvendig tidligere. Kanskje fordi jeg ikke visste at sykepleierlinja skulle passe så bra for meg? Haha, i dont know.. Jeg trodde ihvertfall ikke at jeg skulle bli bekvem med å gjøre det på andre siden jeg alltid har innbilt meg at jeg har sprøyteskrekk! Vell, der tok jeg feil.. Jeg har heller aldri sett for meg at jeg skulle stelt en annen person med myyye mer livserfaring enn meg selv, men sånn har det jammen blitt. 

    Det å hjelpe andre som ikke klarer å hjelpe seg selv er en av de få privilegiene man møter som pleiepersonell, og jeg hadde aldri trodd at et "takk" skulle bety så mye for meg. Noen gang. Det at enkelte setter pris på "små" ting. Ting som kan være alt fra en liten prat til å få børstet håret eller få servert en kopp med kaffe. 

    Rart. 

    Ja, for det er rart. Selv om jeg kanskje tenker at jeg aldri trodde at jeg skulle bli vant til både det ene og det andre, så er sykepleierfaget veldig varierende, og derfor har jeg opplevd at det kun er de "små" tingene man kanskje blir vant til etterhvert. Sånn som f. eks å sprite hendene før og etter pasientbesøk, eller å måle blodtrykket til en person. 

    Praksisen min, som jeg forøvrig er ferdig med nå ga meg utrolig mye input, og det var så deilig at hver dag var variert. Selv om daglige rutiner skulle gjennomføres var aldri sluttresultatet 100 % likt hver dag, og det er det som er så morsomt med å jobbe med mennesker syns jeg.

    Ingen dag er lik
    - og heldigvis for det, si.

     

    Klemmer<3

  • Publisert: 23.05.2017, 23:03
  • Kategori: Blogg
  • 0 kommentarer
  • Ingen kommentarer

    Skriv en ny kommentar

    hits